"Går ikke an å logge inn", du liksom.

Morradi er går ikke an å logge inn. Jeg TROR det går an å logge inn. Jeg TROR jeg er logget inn nå. Og jeg TROR jeg skriver dette innlegget. Hva tror DU??

Mitt liv som fjortis (subsidiært hund)

I går hadde jeg hjemme-alene-fest. Det vil si, helt alene hjemmet var jeg jo ikke. Birgitte var her for vi hadde tenkt å lage surpriseparty for vår elskede skalk Annikken. Dessverre er hun umulig å surprise så det ble bare party da. Søster'n kom også. Og som seg hør og bør på hjemme-alene-fester ble det knust kopper og glass, drukket tett og røyket inne. Vi hadde ved flere anledninger brystene ute. Vi klarte å tømme nesten to helflasker med sprit, sprekke ca. tusen ballonger og synge uhorvelige mengder singstar. Plutselig stod naboen i stuen og ropte "Hva er det dere DRIVER med her inne, egentlig??". Da ble vi svar skyldige, gitt. Bursdagsbarnet prøvde seg med et uskyldig "Ballonger? Nei, det har vi ikke altså."

Etterpå dro vi på byen og danset. Bursdagsbarn og Birgitte slang ut både pupper og rompe der også. Det var gøy. Helt til bursdagsbarnet plutselig endret soveplanene. Da klikka det for Magnesen, som gikk rasende hjem.

Jeg våknet til kuppelhode og rasert hus. Utover stuen lå en smadret tryllestav, ballongrester og enorme mengder aske, alt tyder på at det var en heidundrandes fest.

eh, hurra (?)

klokka er tolv, og da er jeg offisielt halvveis til sinnsykt gammel.

rettelse: da er jeg offisielt sinnsykt gammel, halvveis til støvets alder.

jeg har allerede fått syv tekstmeldinger, tre fra folk jeg ikke har snakka med på lenge, og på jobben i dag sang verdens beste venner så jeg måtte gråte nesen sår og rød. OG jeg fikk kamera på pinne og 1500 kroner til kamerakontoen. jeg døde!

og beboser har tusket rundt hele kvelden. mye gjemming og klipping og liming. jeg tipper noen blir overrasket og rundkysset i morgen tidlig.

så selv om jeg faktisk kan huske at det ikke var barne-tv på mandager, at vi ikke fikk telefon før jeg var sju, at jeg hadde o-fag på skolen og gikk i mariusgenser på ungdomsklubben, at jeg var russ før mobiltelefonen kom og at internettet ikke slo an før jeg hadde blitt mor, så må jeg si:

det er ikke så verst å bli eldre. det er faktisk verre å ikke bli det.

adjø, sprettrumpe og rosenkinn
hei hengepupper og livmorfremfall.

for jeg elsker! jeg er elsket!
jeg er heldigst i verden.

e åle låle låle lå låle låa

stakkars up-sjefen i tromsø. eller "tidligere" up-sjef da.
i sommer ble han tatt med nesten 2.31 i promille etter en utforkjøring. 2.31!
han forklarer selv den høye promillen slik i følge avisen nordlys:

"jeg har blitt gjort oppmerksom på av min forsvarer om at det har kommet frem at jan åge biti insisterte på å lage en joik til meg. han insisterte, satte i gang, slo vodka oppi et glass. da var "seremonien" slik at hver gang han joiket en strofe, måtte jeg drikke vodka.
jeg syntes jo sjøl at dette ble ganske så festlig. han joiket, og jeg drakk vodka.
og han joika lenge.
jeg kjente da at jeg begynte å bli mer og mer berusa."

aktor, politimester arild aaserød spurte om hvorfor holand ikke hadde nevnt vodka-joiken før.

da svarte holand:
- det er vel for å være ærlig fordi jeg syntes det hele virket litt komisk. jeg var i tvil om etterforskeren fra hammerfest ville ta meg høytidelig hvis jeg fortalte om joik på en lørdag formiddag.
holand fortalte også at biti kalte joiken for "up-joiken".

da aaserød spurte om promillemålingen på 2,31 dagen etterpå, svarte holand - fortsatt ifølge sin forklaring vedrørende alkoholinntaket den påfølgende dagen:
- det er ikke noe å legge skjul på at det ble drukket mye. jeg bestemte meg for å ta meg en fest, og når jeg bestemmer meg for det, da går det unna. da svelges det unna.

biti på sin side hadde ikke nevnt joike-leken for politiet i avhør, noe han i retten forklarte med at han "ikke hadde blitt spurt om det".

videre fulgte følgende replikkveksling:
aaserød: - var det en lang joik?
biti: - en joik kan jo vare så lenge som helst. man kan joike i 24 timer hvis man vil det.
aaserød: - denne konkrete joiken, hvor lenge varte den?
biti: - jeg tror jeg satt og joika i alle fall en halvtime, eller tre kvarter. vi satt der en god stund og skålte, og jeg joika. så prater man imellom og tar det på nytt igjen.

---

næh, gutter, hva sier dere a? skulle'n ha spikra noen paller eller?

(nb. samen og reinsdyret på bildet har ingenting med saken forøvrig å gjøre. men de tar seg godt ut.)

Erklæring

En tyrkisk pike i Zagreb
ble forelsket og fortalte det
til sin elskede
ved å stå på hendene
ved å gå på hendene
flott rundt hele gulvet
før hun begeistret kastet seg i sengen.
Kunne jeg gå på hendene
jeg gikk på hendene for deg
rundt hele stuen og bortover veien
og slo kollbøtter for og baklengs
og spiste tyve boller uten saft og vann eller brus
og hinket til Drammen på ett ben
- da ville du vel forstå
at jeg elsker deg?

----------
Du. Min. <3

bildet er lånt fra budstikka.no
Da jeg var i korpset som liten gikk jeg sammen med en gutt som het Thomas. Thomas var kanskje litt pinglete og besvimte alltid på 17. mai. Ofte kastet han opp også. En gang hadde vi en stor jubileumspest og fikk servert gryterett i papptallerkener på langbord i gymsalen. Thomas satt rett ovenfor meg og plutselig kastet han opp. Gryterett som han bare hadde hatt litegrann nedi magen. Hele papptallerkenen full, og det så akkurat likt ut som det jeg hadde på min tallerken. Da mistet jeg matlysten kan du si.

På 17. mai hadde vi først oppstilling i skolegården og flaggheising. Etterpå var det inn i gymsalen og spise et halvt rundstykke med ost og drikke litt saft. Thomas glemte alltid å spsie. Så var det marsjering ned til gamlehjemmet. Thomas spilte klarinett og var veldig flink. Men etter at vi hadde spilt Gud Signe Vårt Dyre Fedreland og alle gamlingen hadde blitt rørt til tårer besvimte alltid Thomas. Så de måtte alltid ha en mor til å være Thomas-vakt på 17. mai.

De måtte også ha en Ola-vakt, men det var på korpstur. Ola brukte nemlig alltid opp hele korpsturbudsjettet sitt på godteri første dagen. Og så tålte han ikke sukker, han ble HELT ADHD av det. Da holdt han alle de andre våkne, og løp om kapp med seg selv i gangen, og hoppet fra balkongen og svømte i svømmebassenget klokken ett på natten i en alder av 11 år.

---------------

Det var en herlig tid.

finnes det en kvinne?

finnes det en kvinne, en slik som jeg vil ha
hun kan gjerne være streng
for jeg kan jo bli litt sta
og hun må holde meg i hånden hvis noe farlig skulle skje
men ellers være snill
prøve å få meg til å le

finnes det en kvinne, en slik som jeg vil ha
som kan gi meg små presanger
og søte smil hver dag
og alltid må hun si at jeg er den peneste
og spandere røyk og kino og en middag på kafé

..noe som heter kjærlighet.

finnes det en kvinne, en slik som jeg vil ha?

ja. det gjør det.

nytt fra utdanningsetaten

nå har det vært en del snall om skolevesenet i denne bloggen. for å oppklare eventuelle misforståelser vedrørende hvorvidt vi virkelig jobber i den offentlige norske skole bringer vi i dag et kurs for uinvidde.

here goes. kroppen min – en skole i forfall vk1


der inger lise rypdal ville valgt å si ’kroppen er mitt tempel’, velger vi å si ’kroppen er min skole’.
ok da, forsøksgym.
på denne skolen er det mange funksjoner som er avhengige av hverandre for at alt skal fungere. på toppen sitter inspektøren (hjernen). mange vil nok være uenige, men på vår skole gjør han altså det. han sitter på toppen og tror han bestemmer. rektor (hjertet) som egentlig skal ta alle avgjørelser, holder seg litt i bakgrunnen og er ikke mye tess når det kommer til stykket.
under rektor og inspektør er det mange ansatte. alle liker å tro de er ledere, og på grunn av dette oppstår en god del unødvendige konflikter.
bodil (klitoris) er hovedverneombud. hun skal liksom bry seg om alles beste, men tenker i grunnen mest på seg selv. vivi vulva von vittetüssen (vagina) er kms-representant (kuse-miljø-sikkerhet). det er ikke så mye å si om henne, annet enn at hun er tysk, litt smånevrotisk, ikke tar jobben sin like alvorlig alltid og overhodet ikke er på talefot med skolens fagforeningsrepresentant gøran (rumpehullet). hun synes han er snurpete og sur, og at det sjelden kommer noe positivt ut av han.
rektor snakker ikke så mye med inspektøren kan du si. derfor er ofte følelsene litt i konflikt med fornuften. når man for eksempel skal hyre inn en vikar, mener ofte inspektøren noe helt annet enn rektor. rektor har en lei tendens til å ville hyre inn fullstendig upålitelige vikarer, gjerne gitarspillende sådanne, du vet sånne som ikke møter opp til timen, og som bare gir lyd fra seg når det passer. rektor blir like glad hver gang, mens inspektøren vil gi dem fyken. inspektøren på sin side vil gjerne ansette de litt mer stabile, men dessverre også akk så kjedelige kandidatene. da melder rektor seg ut av diskusjonen og lar inspektøren ta avgjørelsene alene, og det er uheldig i og med at han sliter litt med bangst (beslutningsrelatert angst) og strengt tatt egentlig ikke burde sittet i lederposisjon.

av og til er det fest på skolen. inspektøren tåler ikke alkohol så godt, så da hender det relativt ofte at han melder seg helt ut, og da er det rektor som må ta alle avgjørelser alene. dessverre mister rektor dømmekraften i slike situasjoner, og blir med på alt som bodil og vivi synes er gøy. henger seg på lasset på en måte. han får også fikse ideer om å sende ut ansettelsesbrev i slike situasjoner, få unna litt arbeid som har hopa seg opp da. dette faller sjelden heldig ut, noe inspektøren er ganske påpasselig med å påpeke i ettertid.

på skolen er det også en del lærere (så klart. noe annet ville vært rart). berit og wenche (høyre og venstre pupp) er lærere i heimkunnskap og keramikk. de er begge meget frittalende, noen ville kanskje si vulgære, og de har det med å stikke seg fram der det minst passer.
leif (blindtarmen) er geografilærer. han er det ingen som ser noe særlig til. han er inneslutta og meget sær, og de andre på skolen frykter at han bare sitter på kontoret sitt og samler opp dritt til han en dag sprekker.

det nokså overivrige og ikke helt samstemte skolekorpset (munnen) og en hel del andre viktige funksjoner ved skolen skal vi kanskje ta for oss i ’kroppen min – en skole i forfall vk2’. kanskje.

notat til selv

når man har gått tom for grønnsåpe men likevel må vaske trappa fordi man har utsatt det altfor lenge og det klikker for nazinaboer om man ikke gjør det, kan det være lurt å for eksempel IKKE bruke bilshampo som erstatning. man kan lett få et skumproblem som tar hele kvelden å løse, i tillegg til at man fort kan havne på halebeinet igjen og knuse dette.

dette til orientering.

Så skolen var ikke stengt i sommer?

N sier:
men jeg trudde han var ute av skolen...?

Rydde-Popelku sier:
han har ikke vært på skolen på evigheter egentlig,
men han gjorde en kjempeinnsats på SFO i sommer

N sier:
right right...

Rydde-Popelku sier:
men da var jo både rektor og inspektør på ferie, og da høsten kom meldte han seg ikke akkurat for jobbintervju kan du si. og siden det bare var vivi og bodil som hadde møtt han, syntes ikke inspektør og rektor at de hadde nok grunnlag til å kalle han inn.

N sier:
aha... men denne gangen har bodil spilt inspektør og rektor et lite puss... jobbintervju er igang med rektor og inspektør til stede

Rydde-Popelku sier:
du mener siden hun ringte ham i natt?

N sier:
ja

------------

Det er godt med venner som forstår...

Episode

Det var på ingen måte noen trette.
Aldelse ikke, sa han. - Takk for mat.
Og ordene falt høflige og lette
og blinkende av gammelt, islagt hat.

Og: Velbekomme! svarte bare hun.
Så skjøv hun stolen inn til spisebordet,
mens hennes smale, sammenknepne munn
bygget en uforsonlig mur bak ordet.

De stod et lydløst øyeblikk på vakt
og lette begge efter nye våpen,
den spisse setningen de skulle sagt,
den aller siste beske lille dråpen.

Hun følte ordene bli giftig til.
Den gule fryden ved å kunne såre
slo ut i henne hensynsløs og vill.
Da strøk hans fingrer rådløst gjennom håret.

Og plutselig ble hennes øyne fulle
i en avmektig, uforklarlig smerte.
Hun merket dypt bak hat og nag og kulde
den spente streng fra hans til hennes hjerte.

---------

Hail to Inger Hagerup

min skalk. min.

jeg fikk sms. nå. der sto det:


Jeg er på Latter og ble plutselig SÅ emo. Jeg ELSKER deg jeg!
Verden er ingenting uten deg. Ingenting. Inkludert ingenting.


jeg får hjertesnall. det finnes bare én skalk. og hun er min.

Aint no one can stand up like me!

Jeg hadde min første firmajobb i går. 60 mennesker på jularbo for Lillestrøm Sparebank. Og SOM de ELSKET meg! Stor suksess med å fortelle om egne jularbo-opplevelser (særlig sko på feil føtter og at alle i NRK kliner med ALLE, inkludert alle, i NRK). Også populært å snakke om hvor vanskelig det kan være å finne noe å ha på seg, at man må kvitte seg med samboeren for å få ekstra skapplass og hvordan man ender opp med et klærnes Afghanistan - etter jordskjelvet på soverommet. Trampeklapp og latterkrampe så langt øyet kunne se.

Jeg er så morsom at jeg blir kåt på meg selv.

Neida.

Joda.

Nabo-frykt

Jeg fortalte mamma om Joakim i går kveld. Hun lo litt og var på mitt lag. Men kvart på ett fikk jeg denne tekstmeldingen:

"Jeg har tenkt. Tror ikke d
er lurt å erte på seg naboen.
Han høres snål ut! Og svært
sensitiv, skummel blanding.
Mamma"

Mer skulle det altså ikke til. Én melding fra mamma og jeg ble øyeblikkelig overbevist om at nabo-Joakim med stamming og caps-lock-problem egentlig er gal massemorder som planlegger å drepe, brenne og voldta meg, i den rekkefølgen. Så jeg ble liggende våken i timevis med panikkangst og dommedagsprofetier og lytte etter øksehugg mot inngangsdøren.

(Og ja, mamman min skriver sms-språk og forkorter "det" til d)

jularbo communication breakdown 10-4 roger that fred ut

først var det fårschpiel på jobben. vi kom rett fra trippel sending og hadde svetteulykke og tåfisproblem.
de andre tok taxi til stedet vi skulle ha jularbo. vi ble igjen, tok på øyenskygge, satt nakne på alle kontorstolene og lagde smykker av noe julepynt vi fant. det var ikke mer å drikke, så vi måtte blande slantene etter de andre og drikke dem. merkelig nok smakte det bedre enn vinen vi hadde fått servert. vi sang på do og var rampepus i korridorene.
så dro vi på jularbo. der var det masse folk og taler og snall. alle skrøyt av maten og det var rart, for den var ikke noe god. så vi dreit i den og drakk rom og cola i stedet.
vi danset i høyhæla gullsko til beina falt av (kristine sine ekstra mye i og med at hun hadde hatt skoene på feil fot en god stund). vi klarte også denne gangen å ringe hele verden, og vi la så klart igjen beskjeder der vi ikke fikk svar.
og du må ikke tro jularbo er noe unntak når det kommer til sms-ing. det er en anledning like god som noen.
her følger noen eksempler fra nattens sms-kommunikasjon:

hei. spakkaroo. jeg eKLAgeR alt sammen. å jularbi the liff on jularbo. hære kommer bulten i bo. han er gularbo hurra.

---

Nåa skal jegn skirive noe her. det erfirodi at jeg er fuk mog mjå.ø neida jeg er joop ikke det. men.
nå syne ds jeg at det er på tide å såve i sngeng
knusakk så snall

---

hva det er med meg? fet skal du rite i. morradu er trådløst tastatur spakkaroonie med knollekass.
ja jørldrø jeg se rpå deg når du prokekoer portefnassk langt ned i halsen før du flækker. hilsen mjasfutistr.ø

---

jeg ELSKER oss jeg. jularbo eller ikke.

Noen ringer på døren. Jeg nekter å åpne.

Jeg spiste middag, og hørte på musikk. Det ringte på døren. Jeg var sikker på at det var Joakim, så jeg gadd ikke lukke opp. Jeg ORKER ikke den stammingen hans, og dessuten synes jeg det er USAK-E-LIG å drive med klaging og be folk om å dempe musikken sånn rundt middagstid.

Og for å understreke hvor USAK-E-LIGH denne Joakim er kan jeg nevne at han ikke sa noe da jeg hadde nachspiel til klokken åtte søndag morgen. Hverken ringing på døren og ubehjelpelig stamming eller lapp i postkasse/dørsprekk. Faktisk kan det virke som at det bare er Bright Eyes han ikke liker.

jæh!

digger å henge meg på lasset
digger å kicke rim for figurer som digger det sånn passe
digger det masse, engdallyd!
oppe og går,
digger country og western
digga hip hop i går

ain't no other man can stand up next to me

jeg har hengt opp julestjerner.
vinduskarmene har nå store hull som må sparkles etter jul.

jeg er så handy at jeg blir kåt på meg selv.

Nattens sms (Selvopptatt? JEG?)

I innboksen:
"Da lar vi komplimentballen ligge død for en stund, synes jeg, små skalker skal vel dale ned i skjul nå? Stas å hilse på, du var veldig søt på ånkli. Håper vi (du) kan fortsette den gode samtalen (om deg)ved leilighet ;)"

Jeg lurer litt på hva jeg skal velge å henge meg opp i. At det var stas å hilse på meg og at jeg er søt på ånkli? Pussig, forresten, at det fineste komplimentet kommer _etter_ at komplimentballen er lagt død. At han håper vi kan fortsette praten en annen gang? Altså møtes igjen da, regner jeg med. "Ved leilighet"? Hvor gammel er man _egentlig_ når man skriver "ved leilighet"? 62?

Nei, det må vel bli det at jeg tydeligvis har brukt HELE kvelden på å snakke om meg selv. Pinlig. Jeg vil gjerne få fortalt at jeg allerede hadde kommentert fenomenet selv. Jeg hadde også vært så raus at jeg sa "Men nok om meg, hva med deg". Selvfølgelig bare for å være høflig, og jeg ble veldig glad da han sa at han mer enn gjerne ville snakke mer om meg. Her ser det altså ut til at jeg ble gjennomskuet.

En god latter osv.

Jeg var kanskje ikke den morsomste på scenen, men jeg tok det igjen da jeg møtte Hege etterpå. Jeg forteller om problemene ved å ha en så håpløst sta rektor som min og vi ler hjertelig begge to.

lulekalender. å, lulekalender

jeg er så lykkelig!
jeg er blakk. det regner. bilen er død.
men ikke sant; kjærlighet. det er så mye kjærlighet!
det er ikke sant det de sier; at det ikke er nok kjærlighet i verden. det er det.

for når noen våkner halv seks om morgenen, har stjerner i øynene og sovehår og trykker den gamle rugbyballen jeg kjøpte på garasjesalg og med stort plunder pakket inn og hang på kalenderen til brystet, og bruker resten av morgenen på å synge ’se der går en zeeeeeebra’, da revner jeg av lykke.

hjertet mitt er helt, og helt fullt. og nå rant det over.
men 48 julekalenderpakker er i grunnen nok.



det finns ingenting.
det finns ingenting vi inte kan,
för vi har varann.