mandag 11. desember 2006

bildet er lånt fra budstikka.no
Da jeg var i korpset som liten gikk jeg sammen med en gutt som het Thomas. Thomas var kanskje litt pinglete og besvimte alltid på 17. mai. Ofte kastet han opp også. En gang hadde vi en stor jubileumspest og fikk servert gryterett i papptallerkener på langbord i gymsalen. Thomas satt rett ovenfor meg og plutselig kastet han opp. Gryterett som han bare hadde hatt litegrann nedi magen. Hele papptallerkenen full, og det så akkurat likt ut som det jeg hadde på min tallerken. Da mistet jeg matlysten kan du si.

På 17. mai hadde vi først oppstilling i skolegården og flaggheising. Etterpå var det inn i gymsalen og spise et halvt rundstykke med ost og drikke litt saft. Thomas glemte alltid å spsie. Så var det marsjering ned til gamlehjemmet. Thomas spilte klarinett og var veldig flink. Men etter at vi hadde spilt Gud Signe Vårt Dyre Fedreland og alle gamlingen hadde blitt rørt til tårer besvimte alltid Thomas. Så de måtte alltid ha en mor til å være Thomas-vakt på 17. mai.

De måtte også ha en Ola-vakt, men det var på korpstur. Ola brukte nemlig alltid opp hele korpsturbudsjettet sitt på godteri første dagen. Og så tålte han ikke sukker, han ble HELT ADHD av det. Da holdt han alle de andre våkne, og løp om kapp med seg selv i gangen, og hoppet fra balkongen og svømte i svømmebassenget klokken ett på natten i en alder av 11 år.

---------------

Det var en herlig tid.

Ingen kommentarer: