mandag 11. desember 2006

nytt fra utdanningsetaten



nå har det vært en del snall om skolevesenet i denne bloggen. for å oppklare eventuelle misforståelser vedrørende hvorvidt vi virkelig jobber i den offentlige norske skole bringer vi i dag et kurs for uinvidde.

here goes. kroppen min – en skole i forfall vk1


der inger lise rypdal ville valgt å si ’kroppen er mitt tempel’, velger vi å si ’kroppen er min skole’.
ok da, forsøksgym.
på denne skolen er det mange funksjoner som er avhengige av hverandre for at alt skal fungere. på toppen sitter inspektøren (hjernen). mange vil nok være uenige, men på vår skole gjør han altså det. han sitter på toppen og tror han bestemmer. rektor (hjertet) som egentlig skal ta alle avgjørelser, holder seg litt i bakgrunnen og er ikke mye tess når det kommer til stykket.
under rektor og inspektør er det mange ansatte. alle liker å tro de er ledere, og på grunn av dette oppstår en god del unødvendige konflikter.
bodil (klitoris) er hovedverneombud. hun skal liksom bry seg om alles beste, men tenker i grunnen mest på seg selv. vivi vulva von vittetüssen (vagina) er kms-representant (kuse-miljø-sikkerhet). det er ikke så mye å si om henne, annet enn at hun er tysk, litt smånevrotisk, ikke tar jobben sin like alvorlig alltid og overhodet ikke er på talefot med skolens fagforeningsrepresentant gøran (rumpehullet). hun synes han er snurpete og sur, og at det sjelden kommer noe positivt ut av han.
rektor snakker ikke så mye med inspektøren kan du si. derfor er ofte følelsene litt i konflikt med fornuften. når man for eksempel skal hyre inn en vikar, mener ofte inspektøren noe helt annet enn rektor. rektor har en lei tendens til å ville hyre inn fullstendig upålitelige vikarer, gjerne gitarspillende sådanne, du vet sånne som ikke møter opp til timen, og som bare gir lyd fra seg når det passer. rektor blir like glad hver gang, mens inspektøren vil gi dem fyken. inspektøren på sin side vil gjerne ansette de litt mer stabile, men dessverre også akk så kjedelige kandidatene. da melder rektor seg ut av diskusjonen og lar inspektøren ta avgjørelsene alene, og det er uheldig i og med at han sliter litt med bangst (beslutningsrelatert angst) og strengt tatt egentlig ikke burde sittet i lederposisjon.

av og til er det fest på skolen. inspektøren tåler ikke alkohol så godt, så da hender det relativt ofte at han melder seg helt ut, og da er det rektor som må ta alle avgjørelser alene. dessverre mister rektor dømmekraften i slike situasjoner, og blir med på alt som bodil og vivi synes er gøy. henger seg på lasset på en måte. han får også fikse ideer om å sende ut ansettelsesbrev i slike situasjoner, få unna litt arbeid som har hopa seg opp da. dette faller sjelden heldig ut, noe inspektøren er ganske påpasselig med å påpeke i ettertid.

på skolen er det også en del lærere (så klart. noe annet ville vært rart). berit og wenche (høyre og venstre pupp) er lærere i heimkunnskap og keramikk. de er begge meget frittalende, noen ville kanskje si vulgære, og de har det med å stikke seg fram der det minst passer.
leif (blindtarmen) er geografilærer. han er det ingen som ser noe særlig til. han er inneslutta og meget sær, og de andre på skolen frykter at han bare sitter på kontoret sitt og samler opp dritt til han en dag sprekker.

det nokså overivrige og ikke helt samstemte skolekorpset (munnen) og en hel del andre viktige funksjoner ved skolen skal vi kanskje ta for oss i ’kroppen min – en skole i forfall vk2’. kanskje.

3 kommentarer:

kristine sa...

Jesus gud. Tror du virkelig at noen orker å lese HELE den teksten? Din tiltro til menneskeheten er stor (og helt urealistisk). Ikke en gang jeg gadd å lese den bloggposten, og jeg ELSKER deg jo av HELE mit jerte.

annikken sa...

hahaha. da får DU redigere da, you språksnall-altfor-lang-tekst-jåtemamos you. jeg gidder jo IKKE. orker ikke lese det engang.

kristine sa...

Særlig jeg gidder å redigere DITT snall. Jeg har nok med mitt eget takk.