min skalk. min.

jeg fikk sms. nå. der sto det:


Jeg er på Latter og ble plutselig SÅ emo. Jeg ELSKER deg jeg!
Verden er ingenting uten deg. Ingenting. Inkludert ingenting.


jeg får hjertesnall. det finnes bare én skalk. og hun er min.

Aint no one can stand up like me!

Jeg hadde min første firmajobb i går. 60 mennesker på jularbo for Lillestrøm Sparebank. Og SOM de ELSKET meg! Stor suksess med å fortelle om egne jularbo-opplevelser (særlig sko på feil føtter og at alle i NRK kliner med ALLE, inkludert alle, i NRK). Også populært å snakke om hvor vanskelig det kan være å finne noe å ha på seg, at man må kvitte seg med samboeren for å få ekstra skapplass og hvordan man ender opp med et klærnes Afghanistan - etter jordskjelvet på soverommet. Trampeklapp og latterkrampe så langt øyet kunne se.

Jeg er så morsom at jeg blir kåt på meg selv.

Neida.

Joda.

Nabo-frykt

Jeg fortalte mamma om Joakim i går kveld. Hun lo litt og var på mitt lag. Men kvart på ett fikk jeg denne tekstmeldingen:

"Jeg har tenkt. Tror ikke d
er lurt å erte på seg naboen.
Han høres snål ut! Og svært
sensitiv, skummel blanding.
Mamma"

Mer skulle det altså ikke til. Én melding fra mamma og jeg ble øyeblikkelig overbevist om at nabo-Joakim med stamming og caps-lock-problem egentlig er gal massemorder som planlegger å drepe, brenne og voldta meg, i den rekkefølgen. Så jeg ble liggende våken i timevis med panikkangst og dommedagsprofetier og lytte etter øksehugg mot inngangsdøren.

(Og ja, mamman min skriver sms-språk og forkorter "det" til d)

jularbo communication breakdown 10-4 roger that fred ut

først var det fårschpiel på jobben. vi kom rett fra trippel sending og hadde svetteulykke og tåfisproblem.
de andre tok taxi til stedet vi skulle ha jularbo. vi ble igjen, tok på øyenskygge, satt nakne på alle kontorstolene og lagde smykker av noe julepynt vi fant. det var ikke mer å drikke, så vi måtte blande slantene etter de andre og drikke dem. merkelig nok smakte det bedre enn vinen vi hadde fått servert. vi sang på do og var rampepus i korridorene.
så dro vi på jularbo. der var det masse folk og taler og snall. alle skrøyt av maten og det var rart, for den var ikke noe god. så vi dreit i den og drakk rom og cola i stedet.
vi danset i høyhæla gullsko til beina falt av (kristine sine ekstra mye i og med at hun hadde hatt skoene på feil fot en god stund). vi klarte også denne gangen å ringe hele verden, og vi la så klart igjen beskjeder der vi ikke fikk svar.
og du må ikke tro jularbo er noe unntak når det kommer til sms-ing. det er en anledning like god som noen.
her følger noen eksempler fra nattens sms-kommunikasjon:

hei. spakkaroo. jeg eKLAgeR alt sammen. å jularbi the liff on jularbo. hære kommer bulten i bo. han er gularbo hurra.

---

Nåa skal jegn skirive noe her. det erfirodi at jeg er fuk mog mjå.ø neida jeg er joop ikke det. men.
nå syne ds jeg at det er på tide å såve i sngeng
knusakk så snall

---

hva det er med meg? fet skal du rite i. morradu er trådløst tastatur spakkaroonie med knollekass.
ja jørldrø jeg se rpå deg når du prokekoer portefnassk langt ned i halsen før du flækker. hilsen mjasfutistr.ø

---

jeg ELSKER oss jeg. jularbo eller ikke.

Noen ringer på døren. Jeg nekter å åpne.

Jeg spiste middag, og hørte på musikk. Det ringte på døren. Jeg var sikker på at det var Joakim, så jeg gadd ikke lukke opp. Jeg ORKER ikke den stammingen hans, og dessuten synes jeg det er USAK-E-LIG å drive med klaging og be folk om å dempe musikken sånn rundt middagstid.

Og for å understreke hvor USAK-E-LIGH denne Joakim er kan jeg nevne at han ikke sa noe da jeg hadde nachspiel til klokken åtte søndag morgen. Hverken ringing på døren og ubehjelpelig stamming eller lapp i postkasse/dørsprekk. Faktisk kan det virke som at det bare er Bright Eyes han ikke liker.

jæh!

digger å henge meg på lasset
digger å kicke rim for figurer som digger det sånn passe
digger det masse, engdallyd!
oppe og går,
digger country og western
digga hip hop i går

ain't no other man can stand up next to me

jeg har hengt opp julestjerner.
vinduskarmene har nå store hull som må sparkles etter jul.

jeg er så handy at jeg blir kåt på meg selv.

Nattens sms (Selvopptatt? JEG?)

I innboksen:
"Da lar vi komplimentballen ligge død for en stund, synes jeg, små skalker skal vel dale ned i skjul nå? Stas å hilse på, du var veldig søt på ånkli. Håper vi (du) kan fortsette den gode samtalen (om deg)ved leilighet ;)"

Jeg lurer litt på hva jeg skal velge å henge meg opp i. At det var stas å hilse på meg og at jeg er søt på ånkli? Pussig, forresten, at det fineste komplimentet kommer _etter_ at komplimentballen er lagt død. At han håper vi kan fortsette praten en annen gang? Altså møtes igjen da, regner jeg med. "Ved leilighet"? Hvor gammel er man _egentlig_ når man skriver "ved leilighet"? 62?

Nei, det må vel bli det at jeg tydeligvis har brukt HELE kvelden på å snakke om meg selv. Pinlig. Jeg vil gjerne få fortalt at jeg allerede hadde kommentert fenomenet selv. Jeg hadde også vært så raus at jeg sa "Men nok om meg, hva med deg". Selvfølgelig bare for å være høflig, og jeg ble veldig glad da han sa at han mer enn gjerne ville snakke mer om meg. Her ser det altså ut til at jeg ble gjennomskuet.

En god latter osv.

Jeg var kanskje ikke den morsomste på scenen, men jeg tok det igjen da jeg møtte Hege etterpå. Jeg forteller om problemene ved å ha en så håpløst sta rektor som min og vi ler hjertelig begge to.

lulekalender. å, lulekalender

jeg er så lykkelig!
jeg er blakk. det regner. bilen er død.
men ikke sant; kjærlighet. det er så mye kjærlighet!
det er ikke sant det de sier; at det ikke er nok kjærlighet i verden. det er det.

for når noen våkner halv seks om morgenen, har stjerner i øynene og sovehår og trykker den gamle rugbyballen jeg kjøpte på garasjesalg og med stort plunder pakket inn og hang på kalenderen til brystet, og bruker resten av morgenen på å synge ’se der går en zeeeeeebra’, da revner jeg av lykke.

hjertet mitt er helt, og helt fullt. og nå rant det over.
men 48 julekalenderpakker er i grunnen nok.



det finns ingenting.
det finns ingenting vi inte kan,
för vi har varann.