(Bildet er arrangert. Og har forøvrig ingenting med artikkelen å gjøre.)

I dag trynte jeg så JÆV-E-LIG på vei til jobb. Jeg skulle ta en snarvei ned en ikke veldig forseggjort sammensnekret trapp.

Jeg SÅ jo at den var ganske våt og ganske full av slimete blader. Jeg burde jo også latt meg advare av at hun som gikk foran meg ned den, holdt på å falle, men reddet seg ved å ta tak i kjæresten. Jeg burde OGSÅ tatt hensyn til at jeg hadde på meg converse som jo er VERDENS glatteste sko, samt kalkulert med at jeg OVERHODE IKKE har en kjæreste ved siden av meg å gripe tak i. Nå har jeg et stort ømt felt på ryggen, for jeg sørget SÅ KLART for å lande på den.

Men det var ikke det verste. Det verste var at jeg lagde lyder med munnen i det jeg falt sånn at hun som ikke tryna OG kjæresten snudde seg og spurte om det gikk bra, og der lå jeg. Ydmyket og på gråten. Men så klart måtte jeg smile, si jada og late som ingenting.