hver kveld mens vi spiser kveldsmat ser vi på fiskeplakaten over kjøkkenbordet og hver kveld spør ole hvilken fisk jeg synes er finest og hver kveld svarer jeg at jeg synes månefisken er fin og ganske rar. og hver kveld sutter ole på leppa si og sier at han godt kunne tenke seg å fiske en månefisk men aller helst en sverdfisk og kanskje en marulk.
repetisjonenes kunst. trygghetens anker.
lil'k og notorius-a har vært på førstehjelpskurs. og lil'k lagde huskeregel:
noen som slo? en-en-to
ild og kull? en-en-null
snubla i en bre? en-en-tre
vi lekte mor og far og barn med førstehjelpsdukke, og lærte the hard way at man IKKE tuller med hjertestans og krybbedød.
for eks:
hei, jeg leste i avisen her for litt siden at krybbedød er arvelig. så de som har en mor eller far som har dødd i krybbedød må passe ekstra godt på når de selv får barn.
det var bare vi som lo.
festivallivet gjør noe med en. og ens sveis. personlig opplever jeg at fuktige omgivelser gjør hodet til en slags overkroppens svar på scrotum, og det er ikke alltid like gøy. og kanskje man må sitte en stund på en festivaldo og sture over at det ikke finnes strømuttak til rettetang.
men, som med det meste annet (det meste altså, ikke alt); det kunne vært så mye verre. man kunne hatt dreads.
